Nå gjør han et av sine alltid like vellykkede, men sjeldne DJ-stunts igjen på årntli da han nå i flere år etter konsertene han har skrudd, kun har fått kastet ut teasere som har sneket seg til å lobotomere og tvangspålegge uskyldige intetanende publikummere, med sine grepa seksuelle opphissende rytmer og drekkfeldige viser fra Poprockland.

Disse har begge knæra kraftig skrubba opp i 70/80-tallet et sted, men og nyere plaster fra 90-tallet og siste skrik innen healing.

Riktignok prøver han ubeskjedent å nevne på en nedsnødd blaut lapp av noe som skulle ligne et presseskriv at det er ukomplisert populærmusikk fra 60-90 tallet han spiller, men det er før styrkedråpene går inn og vettet blir lagt på hylla blant disse dissende deilige attention-seekers som twister natten ut og deretter hjem for å vise fram frimerkesamlingen sin.

Så lenge det er fest så er ikke snertne disco-berter og rocka hann-løver så nøye på det.
Danse og glane greier de uansett!!
Ei heller er det så nøye at alle Disco-Emils skiver er skaffet på bensin-stasjonene han i de sene timer etter konsertene på Gamla, sniker seg innom, for å tygge i seg alskens snop og pølser.

Dette til tross er Disco-Emil fortsatt en velholdt kjekk damenes Jens å regne med når folket er i festbrus-beita for romperistende rytmer.